Dysfagi- (gresk dys-, «dårlig», og fagein, «spise») er den medisinske betegnelsen på spise- og svelgevansker. Dysfagi kan skyldes flere ulike sykdommer/tilstander i de muskler og nerver som kontrollerer svelging. Dysfagi rammer mennesker i alle aldre. Det oppstår ved bl.a. medfødte tilstander, hjerneskade, infeksjoner i nervesystemet, muskelsykdommer, demens, kreft, hjerneslag eller etter kirurgiske inngrep.
Spise‐ og svelgevansker kan ha en alvorlig innvirkning på helse og livskvalitet. Det å samles til felles måltid er noe de fleste mennesker har behov for og setter pris på. Dysfagi kan føre til at man vegrer seg for å være sammen med andre når man vet det kommer mat på bordet.
Ved dysfagi kan det bli så problematisk å få ned mat og drikke at det renner ut av munnen. Noen får plager med mye slim i munn og svelg, og stemmen blir surklete. Mange får følelsen av at mat sitter fast i halsen og hoster mye under og etter måltidene. Feilsvelging av mat og drikke kan føre til lungebetennelse. I alvorlige tilfeller kan man ikke spise med munnen i det hele tatt, og må derfor ha næring via sonde (gjennom nesa /eller direkte i magesekken).
Logopeden kan bidra med råd og hjelp til både utredning og behandling. Det finnes ulike metoder for opptrening av oralmotorisk muskulatur, kompenserende svelgeteknikker og tilpasning av konsistensen på mat og drikke. Se for øvrig vår beskrivelse om Oralmotorikk.
I følge HELFO sine retningslinjer er det krav om henvisning fra fastlege for at logopedtimene skal dekkes. Uttalelser fra nevrolog og/eller øre-nese-hals-lege kan også være svært nyttige for å planlegge best mulig behandling for den enkelte.